CO2-avgifter, eller Hvorfor du skulle tatt kjemi på gymnaset selv om du er statsviter

Så siden jeg sitter en søndag her i Hamburg uten stort å gjøre så tenkte jeg jeg kunne gjøre noe brukbart istedenfor å sløve. Kroppen min er ganske mørbanka etter trening i går, så fysiske anstrengelser har jeg ingen planer om. Søndag er tross alt hviledag. La oss lese litt på facebook.
CO2-avgift-spørsmål

CO2-avgift? Var den høyere før? Et godt spørsmål. Jeg mener å huske at jeg en gang var på et foredrag med klimastiftelsen Zero der en statssekretær dro opp en graf over CO2-avgiften for oljeindustrien over et historisk perspektiv. Mener også å huske at den var høyere på 90-tallet.

Så hva er CO2-avgift? Rett og slett en stykkprisavgift på olje/naturgass i forhold til hvor mye CO2 det slippes ut under forbrenning (hvis dette er feil, så arrestér meg gjerne). Den løpende CO2-avgiften for petroleumsproduksjon i Norge ligger på ca. 200 kr /tonn CO2, og den skal nå økes til over 400 kr. Norge har en lang tradisjon for denne avgiften. Faktisk går den helt tilbake til 1991, sammen med avgiftene på bensin og fyringsolje. Så er spørsmålet: Var avgiften høyere før i tiden?

Det burde være enkelt å finne tall for dette hos Statistisk sentralbyrå, men det var det ikke. Ikke så mye som en graf en gang. Men jeg fant denne tabellen. Her oppgis riktignok tallene i kr/Sm^3.  Standard kubikkmeter er en enhet som brukes mye i oljebransjen og er ifølge wikipedia antallet kubikkmeter av olje/gass/kondensat som har temperatur 15 C og 125 kPa, altså normalt lufttrykk.

Skal man regne om til kr/tonn CO2 så er det kjekt å ha litt kjemikunnskaper i bakhånd. Heldigvis kommer man langt med kunnskapene fra gymnaset.

Spørsmålet er: Hvor mye CO2 får jeg når jeg brenner én standard kubikkmeter naturgass?

Den ideelle gasslikningen er en god start: PV=nRT
Her står P for gasstrykket (=lufttrykket i denne sammenhengen), V for volumet på gassen, n for antall mol av stoffet, R for gasskonstanten og T for temperaturen på gassen.

P,V, og T kjenner jeg, n ønsker jeg å vite og gasskonstanten R finner jeg på nett ut ifra hvilke størrelser jeg har på de andre variablene. Siden jeg går for atm, L, K og mol så blir R=0,082 L \times atm \times mol^{-1} \times K{-1}.

n = \frac{PV}{RT} = \frac{1 atm \times 1000 L}{0.082 L \times atm \times mol^{-1} \times K^{-1} \times (272+15) K} = 42,5 mol

 

Det går 42,5 mol på 1 Sm^3 naturgass. Siden naturgass består nesten utelukkende av metan og forbrenningen av ett molekyl metan gir ett molekyl CO2, så vil det også bety at 42,5 mol CO2 dannes under forbrenningen av 42,5 mol metan. CO2 har en molekylvekt på ca. 44 g/mol, så dette gir oss:

42,5 mol \times 44 g mol^{-1} = 1870 g
Dette er 1,87 promille av ett tonn. I perioden 1. juli og ut året 1998 kostet 1 Sm^3 naturgass 1,07 kr. Det virker ikke som mye, men deler du dette tallet på 1,87 promille for å finne verdien per tonn CO2, så får du i overkant av 572 kr tonnet. Altså mye høyere enn dagens pris (200 kr) eller den foreslåtte prisen i regjeringens klimaplan (400 kr). Nå vet ikke jeg om den verdien i ssb.no sin tabell er i 1998-kroner, men dersom den er det, så tilsvarer det 750 kr i dag pga. inflasjon. Bruk ssb.no sin konsumpris-kalkulator for å gjøre slike omregninger.

Konklusjonen er at CO2-avgiften var mye høyere på 90-tallet enn i dag og at dette nok var grunnen til at Statoil valgte å rense naturgassen fra Sleipner-feltet i 96 fremfor å slippe den ut i lufta og betale avgift for det. Miljøtiltak fungerer nok best når de kommer i formen av avgifter som virkelig svir istedenfor koselige oppmuntringer om adferdsendringer.